Jesu gravleggelse (1625).

Jesu gravleggelse (1625).


Jusepe de Ribera (1590-1652).
Olje på lerret, 127 x 182 cm, Louvre, Paris,

Det kan virke som om Johannesevangeliets beretning (19, 38-42 DNB 1930) danner det tekstlige grunnlaget for bildet.

Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned. Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd. Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i; der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved.

Josef fra Arimatea er nevnt i alle de fire kanoniske evangelier. Hos synoptikerne nevnes han som eneansvarlig for begravelsen, men i evangeliet etter Johannes, og bare der, opptrer også Nikodemus.

Ved siden av Jesu legeme ser vi fire andre personer i bildet. Personen til høyre kan være Josef, til venstre Nikodemus, i bakgrunnen Jesu mor Maria eller Maria Magdalena. Den fjerde personen er muligens Den disippel Jesus elsket, tradisjonelt forstått som apostelen og evangelisten Johannes – men som det også kan argumenteres for, Lazarus av Bethania.

I Nasjonalmuséet finner vi to kopier av Riberas bilde, malt av Ludvig Karsten (1876–1926) og Hans Heyerdahl (1857-1913), som begge to var betydelige norske kunstnere.

Ludvig Karstens versjon fra 1906 nærmer seg det ekspresjonistiske.

Olje på lerret, 125 x 178,5 cm

Hans Heyerdahls versjon fra 1879 er noe mer akademisk i uttrykket.

Olje på lerret, 124,5 x 179,5 cm

ANNONSE









Source link