Albrecht Dürer (1471–1528).
Kobberstikk på papir, 18 x 10,6 cm, Metropolitan Museum of Art , New York.
Johannes Chrysostomos (c.347-407) var en navngjeten teolog og biskop i Konstantinopel, men motivet for dagens bilde er ikke så lett å gjette seg til. Vi kan lese den (trolig apokryfe) delen av legendene her.
Kort fortalt, Johannes Chrysostomos ville leve som eremitt i en hule – men en dag søkte en prinsesse tilflukt hos ham – og naturen gikk over opptuktelsen. Det sies at den arme eremitt forsøkte å rydde prinsessen unna. Men det klarte han ikke. Hun overlevde drapsforsøket, og hadde fått et barn da hun dukket opp igjen. Legendene sier intet om hvor vidt det ble noe familieliv for dem.
I kobberstikket kan vi ane eremitten i bakgrunnen til venstre, krabbende på alle fire, men fortsatt iført sin glorie. Prinsessen og hennes barn dominerer bildet fullstendig, men hun er fremstilt splitter naken, og kan knapt være Madonna. Ellers er bildet et utmerket eksempel på Dürers store interesse for korrekt gjengivelse av vegetasjon.